Skrevet av Silje Helen Rygh || Master i Samfunnskommunikasjon
Juleferien er endelig her, men det er ikke bare med glede jeg ønsker den velkommen. Dette semesteret har jeg vært på utveksling på University of Victoria, som ligger på den flotte øya Vancouver Island i Canada. Det er Canadas varmeste sted, og byen Victoria er akkurat passe stor og veldig flott. Og jeg kommer til å savne både universitetet, byen, øya og vennene jeg har fått.
Jeg studerer master i samfunnskommunikasjon ved UiA, og hadde aldri vært på utveksling før. Men jeg har alltid drømt om det. Og da det ble tid for å velge et masterprogram jeg kvalifiserte til, falt valget naturlig på samfunnskommunikasjon ved UiA, nettopp fordi jeg hadde muligheten til å reise ut. Og det rakk jeg akkurat i tide før jeg fyller 30!
Dette semesteret har vært mye travlere enn noen andre skolesemestere jeg har opplevd. Jeg har hatt fem fag (fordi lånekassen krever at man tar 30 studiepoeng for å få full støtte, selv om jeg bare trengte 20 i masteren), men jeg vil påstå at arbeidsmengden i de fleste av disse sekspoengsfagene var like stor, eller til og med høyere enn mine norske tipoengsfag. Selv om jeg var forberedt på at jeg måtte jobbe mer enn jeg var vant til fra Norge, kom det likevel som et aldri så lite sjokk. Men jeg angrer ikke, for det har vært utrolig lærerikt. Og en annen plusside er at dette må jo bare ha vært den perfekte forberedelsen til arbeidsmengden jeg mest sannsynlig må legge ned i masteroppgaven etter jul. Spesielt siden jeg skal ha praksis samtidig.
På fem måneder har jeg fått gjort mye mer enn jeg noen gang trodde. Jeg har skrevet over 51.000 ord, gjennomført 44 oppgaver, presentasjoner og eksamener, og fått mange nye venner. Men jeg har også fått reist og opplevd litt. Blant annet har jeg vært på dagstur til Tofino, dagstur til Saltspring Island, hyttetur på Denman Island, helgetur til Vancouver, tilbragte reading break i West-Virginia, og før skolen i det hele tatt begynte fikk jeg utforsket Victoria og Seattle. Og det er først nå, når jeg skriver om det at jeg innser hvor mye jeg faktisk har gjort.
Men det er ikke bare selve opplevelsen som er fordelen med å reise ut. Det er også muligheten til å virkelig forbedre engelsken, særlig den akademiske. Også det å oppleve et helt annet skolesystem enn jeg er vant til. I Norge er vi vant til at den avsluttende eksamenen er den endelige karakteren din i faget, med noen unntak. I Canada, og jeg regner med andre steder i verden også, teller alt du gjør en viss prosent av karakteren. For eksempel telte oppmøte og deltakelse i timene alt fra 0-10% av karakteren. Et insentiv til å møte opp i timen, men også til å møte forberedt. De 10% kan plutselig redde karakteren fra stryk til bestått, for den som trenger det.
Jeg er en relativt «gammel» utvekslingsstudent. Jeg skal være såpass ærlig og innrømme det. De aller fleste andre utvekslingsstudenter jeg møtte var fra 19-24 år, og selv om jeg bare er fem år eldre enn noen av dem merker man det jo litt likevel. Men, som vi kjenner igjen fra skolen hjemme, det er folk i alle aldre som studerer, og av de kanadiske folkene jeg har blitt kjent med er de fleste på min alder eller eldre. Og jenta jeg ble best kjent med, og som ble en av mine beste venner her, var bare 20. Hvorfor nevner jeg dette? Fordi jeg vil ikke at du skal la alderen være et hinder om du er som meg og begynte på masteren litt senere i livet.
Prosessen frem til å dra på utveksling var ikke alltid enkel, og jeg har hatt mange frustrerende øyeblikk og tanker om at jeg ikke kom til å gjennom alt i Canada, men spør du meg i dag var alt verdt det! Lurer du på om du skal dra på utveksling? Gjør det! Studerer du samfunnskommunikasjon og ønsker tips eller har noe du lurer på angående å dra på utveksling? Jeg svarer deg gjerne!