Tekst: Sindre Haugan
Hva er egentlig krisekommunikasjon? Noen har kanskje en ide, men på Rhetoricas’ fagdag 2016 fikk man virkelig se bredden i hva ordet krise betyr.
Christian Altmann trosset den beryktede manneinfluensen og leverte det første innlegget på Rhetoricas fagdag 2016. Som kommunikasjonsdirektør i Agder Energi blir hans arbeidshverdag hovedsakelig styrt av to krefter, naturen og mediene. Det er vanskelig å gjøre noe med vær og vind, men Altman hadde flere tips til hvordan man kan bruke mediene, og skape saker med positiv vinkling.
God bildedokumentasjon er viktig, og avisoppslag med slående bilder vekker oppmerksomhet. De aller fleste synes strømbrudd er en frustrerende affære, men om man klarer skildre ødeleggelsene, opprydningsarbeidet samt hverdagsheltene som gjør denne jobben har du vunnet sympatien til mange lesere. Det er altså liten hjelp i å trekke seg tilbake og håpe at stormen blåser over – Ofte er det ikke krisen i seg selv som skaper problemet, men mangelen på informasjon.
Neste foredragsholder ut var Tuva Raanes Bogsnes, leder for medieseksjonen i flyktninghjelpen. Med nesten 60 millioner menneske på flukt, blir krise et relativt begrep. Bogsnes omtaler det som en flyktningsituasjon fremfor en flyktningkrise, og er opptatt av å kommunisere løsninger.
Flyktninghjelpen er en organisasjon som i stor grad lever på donasjoner og velvilje , derfor består mye av hennes arbeid om å skape mediedekning og engasjere politikere slik at Norge bidrar i den internasjonale hjelpearbeidet.
I de siste 16 månedene har flyktningstrømmen vært enorm, noe som også har skapt en stor kommunikasjonsjobb for flyktninghjelpen. Hva flykter de fra? hvem er flyktningene? og hvordan kan man bidra? Det var et stort informasjonsbehov både blant journalister og sivile som ville hjelpe til.
Når ulykken først er ute
Preben Colstrup fra NSB fanget rommet med sin fortelling om en av de verste togulykkene i Norgeshistorien. Året var 2000 da to tog kolliderte og 19 mennesker mistet livet. I kjølevannet av Åsta-ulykken var det mange spørsmål: Hvordan kunne noe slikt skje? Og hvem var ansvarlig? Dette skapte et enormt mediepress, og all kommunikasjonen fra NSB var ikke like gjennomtenkt. Det førte derimot til at NSB lærte mye av seg selv, og de utviklet et digitalt verktøy som kunne samordne kompetansen i en så stor organisasjon.
Rolf Gjertviksten arbeider for Apeland, hvor han jobber mye med kommunikasjon og omdømme for eksterne kunder. Gjertviksten kan avsløre at de færreste firmaer har en kriseplan når det kommer til kommunikasjon, og det er ofte mennesker som skaper de virkelige krisene. Krise handler om tillit, eller sannsynligheten for å miste tillit. Kundene forventer at NSB skal levere trygge reiser og når denne tilliten blir brutt har man en krise. Den verste krisen er den som rammer kjernevirksomheten, eller den som treffer en (u)kultur i organisasjonen. Det finnes ikke ett riktig svar i slike situasjoner, og Gjertviksten arbeider hardt for å sette seg inn i hvordan ulike organisasjoner fungerer.
Med mange og ulike erfaringer sier vi takk for årets fagdag!
*Det var mange ivrige studenter som hadde møtt opp på dagen, i tillegg fulgte elever fra både Oslo og Volda fagdagen gjennom direktesending på UiA sine nettsider.