Bloggfrøken | Siri Ottesen Hodne

Plutselig over og forbi

Her kommer en litt vemodig siste oppdatering på hvordan livet i Brussel har vært. Skal du noen gang ut i praksis, så gjelder det å nyte hver eneste dag. Tiden går uvanlig fort, og plutselig er det hele over og du finner deg selv sittende på lesesalen igjen.

De siste par ukene har vært minst like spennende som de foregående. Jeg har satt meg inn i et par kommunikasjonssider som er en del av et EU-program, og forsøkt å lage et dokument med tips til hvordan disse sidene skal brukes for de ulike aktørene som er med i programmet. Videre har jeg møtt ”den nye meg” som skal være i Brussel fra januar av, og jeg har fortsatt å jobbe med både den norske og engelske nettsiden, skrevet artikler, og jobbet med nyhetsbrevet. Jeg har også laget kontaktoversikter over ulike aktører og jeg har vært med på å arrangere et informasjonsseminar for regionskontorene, med tips for hvordan man kan skrive en god nyhetsartikkel på nettsiden og hvordan vi kan utveksle informasjon oss imellom.

Noe av det mest engasjerende jeg har vært med på er kanskje EuroPCom, European Conference on Public Communication, som fant sted i Europaparlamentet. Mye faglig input, mange spennende mennesker, god mat og champagne!

Under åpningen fikk vi høre fra Matthew McGregor, digitalt ansvarlig for Obamas gjenvalgskampanje, og hans perspektiver på hvordan man kan bruke sosiale medier og andre digitale virkemidler i valgkamp. Avslutningsvis var Simon Anholt, independent policy advisor som har jobbet med strategier innenfor blant annet politikk og kultur og forfatter av flere bøker innenfor stedsbranding. Kort oppsummert lærerikt og spennende!

Jeg har nok både gjort og opplevd noe mer enn kun det som står her, men jeg tror jeg har fått med meg noe av det viktigste. Det er et utrolig godt og sosialt miljø i Brussel, med overraskende mange nordmenn. Jeg har møtt personer jeg aldri kommer til å glemme, hatt god opplevelser og lært masse! Takk for meg!

                                                                                                                      

Tiden flyr

Plutselig har det gått tre og en halv uke av praksisperioden, og jeg forstår knapt hvor tiden har blitt av. På arbeidsfronten går det i ett, jeg har skrevet flere nyhetssaker om ulike arrangementer og EU-programmer, laget retningslinjer for publisering for kontoret, og jobbet en del videre med nettsiden, både den norske og engelske. Alle forkortelsene på, vel, alt innenfor EU og EØS (ja, de bare elsker forkortelser) begynner å bli litt mindre gresk og jeg forstår, i alle fall mer enn før, hva samtaler dreier seg om. Språkmessig er jeg også høyst fornøyd med at arbeid foregår på norsk, for med en ellers så fin blanding av engelsk, fransk, flamsk og dutch og alt med seg, settes det pris på en slags pause fra tilstanden forvirret. Je ne sais pas francè, og vous parle inglais? er de mest brukte, og kanskje eneste frasene jeg kan på fransk, sett bort fra bonjour og ca va.

Allerede den andre uken jeg var her fikk vi besøk av styret for kontoret, og de to dagene var fylt med foredrag om programmer relevant for regionen og møte om kontoret og planene fremover. Jeg har også fått være med på andre møter med andre regionskontorer, stort sett i forhold til planlegging av arrangementer, og møtt en masse mennesker. Jeg har med andre ord fått være med på viktige og spennende saker!

Jeg får kanskje ikke betalt for praksisplassen i penger på konto, men får da litt tilbake i form av deltakelse på seminarer, og lunsj på disse. I Brussel er det visst slik at om man vil ha gratis lunsj hver dag så er det mulig gjennom deltakelse på seminarer hver dag. Det er vel begrenset hvor mye man da får jobbet med egne arbeidsoppgaver, men den teoretiske muligheten kan man jo leve på en stund. De siste par ukene har det blitt rundt to seminarer på meg i uka, så skal ikke klage!

Denne uken er det Open Days i Brussel, og det er fullt av seminarer om all verdens ting og tang, overalt, hele tiden. Det skjer mye og det er rett og slett vanskelig å prøve å holde oversikt over alt som skjer, om det i det hele tatt er mulig. Den første dagen, som en åpning på Open Days, holdt alle de norske regionskontorene, RegioNor som vi kaller oss, et felles medlemsseminar for medlemmene av de ulike regionskontorene. Det ga en innføring i Norges posisjon i Europa, EU og EØS, og litt om veien framover og relevante fokusområder i nye programmer fram mot 2020.
                                                                                                                      

First week

22.09.2013. Hallo alle sammen, jeg heter Siri og har nå vært en uke i praksis hos Sørlandets Europakontor (SEK) i Brussel. Denne første uken har vært veldig spennende, fylt med mange inntrykk, nye mennesker, og arbeidsoppgaver. Av arbeidsoppgaver har jeg jobbet en del med nettsiden til SEK, hvor jeg blant annet har gjort forbedringer i forhold til bildebruk, hyperlinking, synliggjøring av nyheter og korrekturlesing. Jeg har også skrevet retningslinjer for publisering, både når det kommer til nyheter, Facebook- og Twitter-oppdatering, samt postjournal, som har ført med seg litt lesing i det norske lovverket. Videre har jeg forsøkt å få opp populariteten på sosiale medier, altså flere likes på Facebook og flere følgere på Twitter, noe jeg vil jobbe kontinuerlig med gjennom resten av tiden min her også. Jeg har også fått satt meg mer inn i EU og EØS, hvordan det hele fungerer, og skrevet et par artikler til nettsiden.

Jeg ser at dette kan virke litt tørt, men kan si at det har vært langt derifra. Det har vært interessant og lærerikt. Jeg har også gjort et par andre, litt mer spennende ting, som å møte mange andre praktikanter her i Brussel, over en lunsj med ambassadøren, i regi av den norske delegasjonen til EU, og jeg skal i tiden fremover delta på en rekke forhåpentligvis engasjerende seminarer. Jeg skal også få leke meg med nye programmer, og etter hvert være med på å arrangere et internseminar om informasjonsarbeid, og starte planleggingen av et FN-initiativ.

Kontoret ligger i sentralt, i Norway House, rett over EU-kommisjonen. Jeg har min egne pult, for øyeblikket fylt opp av post-it-lapper over ting jeg skal huske, en egen datamaskin jeg jobber på, og vi deler kjøkken blant andre med Vest-Norges Brusselkontor. Kaffeglad som jeg er kan jeg heller ikke klage, for på kontoret har vi både kaffetrakter og kaffemaskin! Kollegene kan jeg heller ikke klage på, de er hyggelige og oppmuntrende og det er alltid god stemning på kontoret.

Mindre jobbrelatert er det verdt å nevne at Brussel er en utrolig vakker by, i alle fall det jeg har sett så langt har vært det, og Belgia er jo tross alt kjent for god sjokolade og ikke minst øl, som for øvrig også er billig i forhold til norske priser.