Kaffe, skrivetrening og lange dager
Tekst og illustrasjon: Tone Mella
Jeg startet min første dag i praksis med skjelvende knær. Nye folk, nye rutiner, nye arbeidsoppgaver- det skal en del prøving, feiling og generell kleinhet til før man endelig finner sin plass. Det tok meg én dag eller to å bli kvitt de skjelvende knærne, omtrent en uke før jeg ble ordentlig varm i trøya. Nå har jeg vært her i overkant av to uker og jeg har allerede begynt å tillegge meg noen faste vaner.
Noe av det mest utfordrende med å være i praksis har vært å gå fra å være student og kunne disponere tiden sin selv, til å skulle ha en ni-til-fire-jobb. Selv om jeg har fått høre at dette er helt normalt blant folk flest, er det en stor utfordring for en som er vant til tre to-timers forelesninger i uka. Hvordan folk klarer å holde det gående med jobb og barn og alt er fremdeles utenfor min fatteevne. Heldigvis er de rause på kaffen her.
Men til selve arbeidet. Jeg har vært så heldig å fått prøve meg på en rekke ulike arbeidsoppgaver. Noen mer utenfor komfortsonen enn andre. Jeg kom inn med et utgangspunkt om at jeg gjerne ville arbeide mye med design og sosiale medier, da det er noe jeg føler jeg har grei styring på. Skrivinga har jeg derimot prøvd å holde på en armlengdes avstand og kun tatt tak i ved krisesituasjoner, som for eksempel ved hjemmeeksamen eller bacheloroppgave. Det var, som jeg hadde fryktet, ikke til å unngå å møte på en god del skriving i kommunikasjonsavdelingen- dessverre eller heldigvis. Dessverre, fordi jeg ikke hadde peiling på hvordan jeg skulle skrive verken nettartikkel eller pressemelding, noe som måtte komme for en dag . Og heldigvis, fordi jeg har lært utrolig mye av å bli tvunget til å bare kaste meg ut i det og ta tastaturet fatt. I løpet av disse første ukene har jeg skrevet både bokomtaler, pressemelding, facebook-statuser og flere artikler, noen av dem til og med publisert på universitetets nettsider.
I tillegg til all denne skrivinga har jeg fått være med på mye annet spennende. Blant annet har jeg fått være med å jobbe med forskningsdagene. Forskningsdagene er en nasjonal festival som har som mål å fremme forskning. I anledning denne nasjonale festivalen har jeg fått være med i prosessen frem mot å arrangere forskningstorg i sentrum og forskningskonferanse for 5.klassinger ved universitetet. Det er mye mer som må planlegges frem mot slike arrangementer enn man skulle tro. For eksempel må det skaffes boller og kaffe, helium til ballonger, frivillige til torget, jakker med logo, stoler og bord, plakater, nettdekning, leiebil, sykkeltrekk og mye mye annet.
Som du skjønner er det mye arbeid som ligger i å drifte et velfungerende universitet. Det skal snappes, mailes, bestilles, skrives, intervjues, ringes, fraktes og en hel rekke med andre verb. Og som jeg hadde mistenkt på forhånd er det både fordeler og ulemper ved å entre arbeidslivet. Allikevel ser jeg frem til de neste ukene, og forhåpentligvis flere spennende oppgaver. Om tiden fortsetter å gå i dette tempoet, vil de være over på et blunk.