Skrevet av masterstudent | Jon-Arne Bilben Haugseth
En annen side av helse-Norge
Denne praksisperioden har virkelig vært en tålmodighetsprøve. Å lære seg navnet på praksisplassen er i seg selv en kraftanstrengelse. Jeg har nemlig vært i Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i Helse Sør-Øst lokalisert ved Sørlandet Sykehus Kristiansand. Klarer du å si det raskt tre ganger uten å få krøll på tunga? For at dette ikke skal bli tjue sider langt, skriver jeg Regionalt LMS videre.
Det vi gjør her ved Regionalt LMS, er muligens litt på siden av det man gjør i de fleste kommunikasjonsavdelinger. For i tillegg til å skrive saker om og utarbeide materiell for synliggjøring av kurs og arrangement, arbeider enheten aktivt med utvikling av kurs og strategier for bruk i helsevesenet. Sentralt står arbeidet med å styrke den nye pasientrollen. Økt kompetanse blant pasienter og pårørende skal skape større rom for medbestemmelse og kontroll over eget behandlingsforløp og lette trykket på spesialisthelsetjenesten.
For at dette skal være gjennomførbart, må helsepersonell kunne tilby pasienter og pårørende tilpasset og helhetlig veiledning og opplæring. Her kommer LMS inn i bildet. Praksisplassen min, gjør for tiden en stor og spennende kartlegging av dagens pasient- og pårørendeopplæring ved Sørlandet Sykehus. Kartleggingen skal legge grunnlaget for videreutvikling og kvalitetssikring av opplæringen. Slik skal vi sikre at helsepersonale har en oppdatert helsepedagogisk kompetanse som gjør dem rustet, til å gi pasienter og pårørende godt tilpasset veiledning i et helsevesen som lett kan oppfattes som en informasjonsjungel.
I tillegg til at jeg har fått være med på prosessen fram mot denne kartleggingen, har jeg hatt mitt eget lille prosjekt. Jeg hadde som mål å ferdigstille et e-læringskurs som forrige praktikant startet. Det er et kurs i alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) for foreldre til barn med kommunikasjonsvansker. ASK innebærer ulike former for teknikker og hjelpemiddel man kan bruke for å støtte og utvikle kommunikasjonsferdighetene til personer som trenger det.
Først virket oppgaven i overkant stor til at den kunne gjennomføres på seks uker. Jeg skulle sette meg inn i ny programvare og ikke minst få oversikt over kommunikasjonsutvikling og -støtte, et fagfelt jeg hadde minimalt med forhåndskunnskap om. For så å sile ut den viktigste informasjonen, dele den opp og sy den sammen igjen på en måte som passer i e-læringsformatet. Det viste seg å være litt av en tålmodighetsprøve.
E-læring er ett av mange tiltak som skal øke kompetansen hos helsepersonell og ikke minst hos våre pasienter og pårørende. E-læringskursene bygges opp med fokus på interaktiv læring, og de blir liggende tilgjengelig så brukerne alltid har tilgang på god, kvalitetssikret informasjon.
Takket være godt forarbeid fra forrige praktikant, en behjelpelig veileder og ei god dose tålmodighet, sitter jeg her i femte uke og sender kurset til kvalitetssikring. Det er få ting som føles like godt (og vemodig) som å levere fra seg noe jeg har brukt så mange timer på.
Det jeg kommer til å savne mest med praksisperioden, i tillegg til å jobbe med dyktige mennesker, er en fast døgnrytme. I studenthverdagen, om noe sånt finnes, er det ikke hver dag man spiser frokost mens sola stiger over horisonten.
Nå venter siste praksisuke, og vi skal ikke mindre enn: ferdigstille et kurs, planlegge publisering av kurset, sette i gang kartleggingen og arbeide med et nytt kurs. I tillegg til alle planlagte og uforutsette daglige gjøremål. Da er det bare å puste med magen og smile pent.
Til slutt vil jeg sende en liten takk til min flotte veileder, Anette Strømsbo Gjørv, og hennes gode kolleger ved Regionalt LMS, for masse omsorg og god veiledning i en hektisk hverdag. Det blir spennende å se hva dere får til framover.